Barcelona er alltid på den bitende kant når det gjelder arkitektur, mat, mote, stil, musikk og det å more seg. Sommeren er seriøs ’party-time’, med ukes lange fiesta moro. Men året rundt steker byen! Hovedstaden av Catalonia er utvetydig en Middelhavsby, ikke bare geografisk, men også fremfor alt pga. dens historie, tradisjoner og kulturelle innflytelser.
I en privilegert posisjon ved kysten nordøst for den iberiske halvøy og Middelhavskysten, er Barcelona den nest største byen i Spania både i størrelse og antall innbyggere. Den er også hovedstaden av Catalonia, 1 av de 17 Selvstyrende Samfunn som representer Spania. Det blir snakket to ulike offisielle språk i.Barcelona: Katalansk, generelt talt i hele Catalonia, Kastiljansk Spansk. Byen Barcelona har et innbyggertall på 1.510.000, men dette antallet sprer seg til mer 4.000.000 om man inkluderer arealer som ligger utenfor.
Her er en liste over noen av må se attraksjonene i byen:
La Rambla Fem separate gater strenget fra ende til ende, La Rambla (også kalt Las Ramblas) er tre fotgjenger-avenyer pakket med gatemusikanter, levende statuer, mimere og omreisende selgere som selger alt fra lodd til smykker. Den støyende markedsplassen i andre kvartal ved La Rambla er verdt å se, det er også det nærliggende Palau de la Virreina, en flott bygning fra18-århundre, med informasjon om kunst og underholdning og et billettkontor. Ved siden av ligger La Rambla's mest fargerike marked, Mercat de la Boqueria. Sør for Boqueria tegnsetter Mosaic de Miró fortauet, med en stein signert av artisten. Neste del av La Ramblas stoltheter er Gran Teatre del Liceu, det berømte operahuset fra 19-århundre. Nedenfor Plaça Reial, blir La Rambla absolutt forkommen, med strippeklubber og kikkehulls shows. La Rambla avsluttes ved det høyreiste Monument a Colom (Monument av Columbus) og havnen. Du kan bestige monumentet med heis. Rett vest for monumentet, på Avinguda de les Drassanes, står Reials Drassanes (Royale Skipsverft), som huser det fascinerende Museu Marítim. Det har mer sjøfartsutstyr enn du ville brydd deg å svinge en sekstant på – båter, modeller, kart, malerier, skips figurhoder og galeier fra 16-århundre.
Barri Gotic Barri Gotic inneholder en konsentrasjon av middelalderske gotiske bygninger bare en par kvartaler nordøst for La Rambla, og er kjernen for det gamle Barcelona. Det er en labyrint av sammenhengende mørke gater, og det er mengder av kafeer og barer der, og også det billigste losjiet i byen. De fleste bygningene er fra 14 og 15-hundretallet, da Barcelona var på det høyeste av sin fremgang innen handel og før det ble absorbert til Castilla. Rundt katedralen, er et av Spanias største gotiske bygninger, du kan fortsatt se deler av de antikke veggene inkorporert til nyere struktur. Kvarteret er sentrert rundt Plaça de Sant Jaume, et romslig torg, stedet for et opptatt marked og et av møtestedene for den ukentlige dans. To av byens mest betydingsfulle bygninger er her: Ajuntament og Palau de la Generalitat.
Museu Picasso Museu Picasso er Barcelona's mest besøkte museum. Det er huset i tre påfallende vakre steinbygninger på Carrer de Montcada, som var, i middelalderen, en innfartsvei til havnen. Museum viser flere arbeider som sporer kunstnerens unge år, og er spesielt sterkt på hans ’Blue Period’ med malerier som ’The Defenceless’, keramikk og hans tidlige arbeid fra ca 1890. Andreetasjen viser arbeid fra Barcelona og Paris fra 1900-1904, Med mange av hans impresjonisme-påvirkede arbeider. Det uforglemmelige Portrettet av Senyora Canals (1905), fra hans ’Pink Period’ er også fremvist. Blant senere arbeid, alle utstedt i Cannes i 1957, er en kompleks teknisk serie (Las Meninas), Som inneholder for det meste studier av Diego Velazquez's mesterstykke med samme navn.
La Sagrada Familia Er et verdenskjent symbol for Barcelona. La Sagrada Familia er virkelig ærefrykt-inspirerende. Den kolossale kirken El Temple Expiatori de la Sagrada Família (Sonende Kirke av den Hellige Familie) er Gaudí's mest berømte arbeid og det fineste eksemplet av et fantastisk geni. Arkitekten foretok oppgaven i1883 på stedet til et tidligere neo-Gotisk prosjekt påbegynt in 1882 av F. del Villar. Gaudi tilegnet sitt liv til å fullføre denne ambisiøse forpliktelsen som forfalt pga. hans plutselige død og ble etterlatt uferdig. Gaudí ble så besatt av kirken så ikke bare fokuserte han all sin krative energi i den, men han satte opp en residens på stedet også. 7 Juni 1926, ble Gaudi påkjørt av en sporvogn da han krysset gaten Gran Vía ved Gerona. Tre dager senere hadde han fortsatt ikke gjenvunnet bevisstheten. Gaudí døde 74 år gammel. Arbeidet fortsatte på kirken, likevel, inntil det var avbrutt i 1936 når krypten og Gaudí's studie beholdning, hans notater og design ble brent under den Spanske Borgerkrigen. Prosjektet ble satt i gang igjen i 1952 ved bruk av tegninger og skalamodeller som basis selv om fortsettelsen av arbeidet gav opphav til mange debatter. Fra 1954 til 1976, ble fasaden og de fire tårnene på Passion (vestsiden) fullført. Skulptøren Josep. M. Subirachs gikk med i prosjekt teamet for å arbeide på skulpturene på Portalen til Passion i 1987. I dag, er den konstruerte delen åpen for besøkende likeledes det lille Museu del Temple Expiatori de la Sagrada Família med skalamodeller og tegninger som viser konstruksjonsprosessen. Tårnene kan bestiges og tilbyr utrolige syn over byen.
La Pedrera Et annet Gaudí mesterstykke, La Pedrera ble bygd mellom 1905 og 1910 som en kombinert leilighets og kontor kvartal. Formelt kalt Casa Milà , det er bedre kjent som La Pedrera (steinbrudd) pga. den ujevne grå steinfasaden som ripler rundt et gatehjørne – den skaper en bølget effekt som videre er fremhevet av forseggjorte smijernsbalkonger. Besøkende kan ta rundtur i bygningen og gå opp på taket, hvor gedigne flerfargede skorsteiner rager opp som middeladerske riddere. På sommerkveldene i helgene, er taket åpent for spektakulære syn over Barcelona. En etasje ned er et beskjedent museum dedikert til Gaudí's arbeid.
Park Güell Gaudí's beskytter, Eusebi Güell, prosjekterte en ’forstadsby’. Hans eiendom lå høyt overfor Barcelona, nordvest og noe distansert fra byen. Mer enn 60 grunnarealer ble belagt skjønt bare to hjem ble bygd på eiendommen. Prosjektet var radikalt for dets tid, og som et virkelig eiendomsprosjekt, var det en fiasko. Barcelona City Rådsforsamling kjøpte eiendommen i 1922 og i de påfølgende år konverterte den til en kommunal park. Gaudí unngikk utjevning av områdene slik at parken har et nettverk av vridde veier som følger konturene i landskapet. Det laveste punktet er inngangen, hvor en dobbel trapp leder til et stylkammer, taket tjener som gulvet til en enorm publikumsplass. Utenforliggende arealer, fantasirike viadukter og kolonner, som i dets design fremkaller naturlige former.
Gúell Palace det var konstruert i 1888 av Antonio Gaudi. I palassets lobby, blir lyset som faller gjennom vinduene dempet av tre enorme parabolske buer formet av grå glattpolerte steinpilarer. De overveldende buene skaper et inntrykk av et gotisk vindu, men vinduene . Gaudi satte i ’Guell's palace’ er rektangulære – med andre ord, de tjener som kontrapunkt mot linjene på buene. Disse buene avslører også de første tegnene over hans bekymringer ved Art Nouveau. Art Nouveau elementene i entreen var også repetert inne i bygningen. Av en grunn, det er råflotte dekorasjoner på pilarene, som det er et betydelig antall av: fra de tykke, støttende champignon-formede glatte grå pilarene laget av stein utgravet i et brudd i Pyreene. En hall som brer seg over tre gulv former midten av bygningen. Den erstatter en innvendig gårdsplass, men samtidig skaper inntrykket at man står i en enorm kirke fra Barokken. De vridde beina på bordet gjentar seg i selve bygningen.
Gràcia En fullstendig flygeferdig forstad siden slutten på 19 århundre, Gràcia er hjemmet til en kombinasjon av artister, studenter og intellektuelle mikset med gjennomsnittlige, som drar det til en nede på jorda atmosfære. Det er deilige parker å nyte av i løpet av dagen og på kvelden blir plassen en populær og livlig møteplass En gang en separat landsby nord for L’Eixample, og så i det 19 århundre et industrielt distrikt berømt for dets Republikanske and liberale ideer, Gràcia ble et registrert aksjeselskap i byen Barcelona i 1897. I disse dager hadde det en del innhenting å utføre, byen hadde dårlige veier, skoler og sykehus, og ingen gatelys eller syersker. I 1960 årene og 70 årene ble området moderne blant radikale og bohemer, og i dag den vedholder noe av denne aromaen - mange hippe lokale sørger for at de er jevnlig sett rundt barene og kafeene i Gràcia. Plaça del Sol er et behagelig sted å sitte under dagen, omringet kafeer og fyrstelig 19 århundre arkitektur.
Montjuïc Montjuïc, åskammen med utsikt over sentrumet av byen fra sørvest, er hjemmet til noen fine kunstgallerier, fritidsattraksjoner, behagelige parker og hovedgruppen fra Olympiske leker i1992. Kom inn på området fra Plaça d'Espanya og på nordsiden vil du se Plaça de Braus Monumental, en tidligere tyrefekterarena hvor Beatles spilte i 1966. Bak denne ligger Parc Joan Miró, hvor Miró's høyt falliske skulptur Dona i Ocell (Dame og fugl). I nærheten er Palau Nacional husene Museu Nacional d'Art de Catalunya, som har en imponerende samling kunst i rundbuestil. En serie terrasser under Palau Nacional er kilden, inkludert den største, La Font M� gica, som kommer til live med et gratis lys og musikkshow på sommerkvelder. Nordvest for Montjuïc er den Spanske Landsbyen, Poble Espanyol. Ved første syn er den en vanskelig turistfelle, men det vises også å være en fengslene utklippsbok av Spansk arkitektur, med veldig overbevisende kopier av bygninger fra alle regioner i Spania. Anella Olímpica (Olympiske Ring) er en gruppe sportsinstallasjoner hvor hovedbegivenhetene i 1992 lekene ble holdt. Nedenfor kan man se mesterstykker av annen type i Fundació Joan Miró, Barcelona's galleriet for den største katalanske artisten i det 20 århundre. Dette er den største alenekolleksjonen av hans arbeid.
Monestir de Montserrat Montserrat, 50km nordvest for Barcelona, har rare steinete klipper, ødelagte eneboerhuler, et kloster og horder av turister som tar en pause fra feriene deres på Costa Brava. Monestir de Montserrat ble grunnlagt i 1025 for å minnes Jomfru Maria. I dag huser det et samfunn med ca 80 munker, og pilegrimer kommer for å ære La Moreneta (den Sorte Jomfru), en treskulptur laget i rundbuestil i det 12 århundre av Maria med Jesusbarnet; La Moreneta har vært Catalonia's offisielle beskytter siden1881. Den mest dramatiske tilnærmelsen til Montserrat er med stol i taubane, som ankommer rett under klosteret etter et spennende sus gjennom luften opp den stupe fjellsiden.
